Låvesvalen er en flott fugl med en typisk kløftet stjert, blåglinsende overside og hvit underside. Den har en fin rødbrun strupe og panne. Arten er en vanlig hekkefugl i Norge nord til Saltdal. Den er sterkt knyttet til jordbruk og husdyrhold der den legger reiret i låver og andre bygninger. Lever nesten utelukkende av flygende insekter. Mosvatnet brukes som furasjeringsplass for låvesvalen på grunn av de store mengdene insekter over vannet.
Vitenskapelig navn: Hirundo rustica
Norsk navn: Låvesvale
Hører til: Svalefamilien
Habitat: Kulturlandskap
Utbredelse: Europa, Nord-Afrika, store deler av Asia og Nord-Amerika
Hekkefugl i Rogaland: Ja
Låvesvalen er en hurtig flyger som jager flyvende insekter som mygg, døgnfluer, gulløyer, sommerfugler og flygende maur. Alle disse fanges i luften. Fuglene er så flinke på å fly at de kan drikke i vannoverflaten mens de passerer.
Reiret til låvesvale er en rund skål laget av leire oppe under taket på bygninger. Leiren hentes litt etter litt og fuglene må reise veldig mange turer for å gjøre reiret ferdig.
Vinteren tilbringer låvesvalene i Afrika. De returnerer i april-mai og reiser igjen i august-september.
Låvesvalen hekker av og til på det røde vannhuset i nordenden av Mosvatnet. I kalde vårperioder kan så mange som 400-500 låvesvaler samle seg over vatnet samtidig, i påvente av bedre næringsforhold andre steder.